Avaldsnes - Skjoldar/Vats 2-2 (0-0)

Vi har etterlyst spisser som scorer mål for a-laget. Nå har Morten Frøland begynt å score mål. Dermed har maset om kampreferat tatt seg opp.

Det betyr at vi atter en gang er bak tastaturet med et aldri så lite comeback, i ren Trygve Meland stil. Eller skal vi si i ren Kjetil Ohm stil? Eller Bredo Haraldseid stil?
I løpet av høstsesongen har mange gjort comeback på laget. De fleste med stil.

Fredag stilte vi følgende lag fra start:

På benken satt Keik Hansen, Vegard Nordtveit, Jokke Frøland og Kjetil Ohm.

Etter den forløsende 3-2 seieren over Skudenes UIL forrige runde var det et lag med oppadgående selvtillit som entret den fine og vannede(!) gressmatten på Avaldsnes.
Det skal ikke stå på fasilitetene til Avaldsnes. Så kan man spørre seg om laget deres står i stil? Av en eller annen grunn er var de med i toppstriden og kampen om opprykk, og har siden i vinter vært selvuttalt opprykksfavoritt.

Kampfakta - Tabell - Terminliste

Vi ble før kampstart enige om å brette opp ermene for å ta den berømte krigen. Vi har hatt en tendens til å starte altfor mange bortekamper med flere tidlige mål i mot.
Denne fredagen var det svært tydlig at man hadde 11 spillere som var klare for å kjempe for hverandre før kampstart. Innstilling og tro må aldri undervurderes.  

Som forventet startet kampen med et forholdsvis heftig press fra hjemmelaget. Likevel kom de største sjansene fra langskudd og andre optimistiske forsøk. For lite visste Avaldsnes
om at vi for kvelden hadde en levende tiger i buret. Etterhvert som den tidlige scoringen uteble kom vi til en del fine kontringsmuligheter. Vi fikk også avløst flere skudd, og kampen datt etterhvert inn i vårt spor. På forhånd var vi klar over at Avaldsnes ikke er i stand til å skape særlige målsjanser i etablert spill. De har en tendens til å etterhvert pumpe mye langt, noe som passer oss bra. Et hardtarbeidende bortelag rev seg til en rekke brudd, spesielt ved Claus og Bredo på midten. Imponerende av søskenbarna fra Isvik som har spilt seg i form i 7.divisjon. Etter sigende finnes det fortsatt spor etter vårformen til yngstemann Haraldseid i Rhodos By enda. 

Claus er ikke redd for Ouzo. Ouzo er redd for Claus.

Den største sjansen i første omgang var det Sveinung Kalstveit som fikk. Han ble spilt på blank goal fra 10-12 meter, men valgte å sparke i bakken. Synd det skulle dermed være unødvenig å si at Claus ikke reiste alene til Rhodos i august. Likevel ville det kanskje ha vært ufortjent om det var vi som skulle gått med ledelse til pause?

I garderoben var det en stemning som bar preg av tro. Vi hadde spilt forholdsvis jevnt med Avaldsnes, og sett at vi hadde fått et par sjanser. Det ble dermed konkludert med at vi kom til å komme til sjanser i andre omgang også. Og så langt i første omgang hadde Avaldsnes fremstått som like giftige som en hageslange.

Andre omgang åpnet med en stor sjanse til hjemmelaget. Eirik reddet, og vi begynte etterhvert å ta over banespillet for en periode. For et lag med oppadgående kurve blir det som å spille på seg selvtillit for hver pasning. Vi våget å holde ballen i laget, helt fra forsvaret og frem til Øystein på topp. Når vi er inne på forsvaret så må det være lov til å peke på enkeltspillere. Enkelte steg er mer synlige en andre. Som i 1969 da Apollo 11 med Neil Armstrong tok første steg på månen. Nå har ikke Johannes Urdal vært på månen enda (?), men for noen steg han har tatt i løpet av sesongen. En spiller som har gått den tøffe veien med juniorfotball som 14-åring og fysisk tøff 7.divisjonsfotball som 15-åring. I høst har han fremstått som en rasgod og herlig nonchàlant 4.divisjonsstopper. Det er kjekt å være vitne til slik spillerutvikling, og det er kjekt å se at vi tør å gi de unge tillit. Over tid.

Tilbake til kampen. Et oppofrende bortelag klarte å stå i mot det verste trøkket fra Avaldsnes, og vi på benken ante at vi kom til å få mer rom å kontre i etterhvert. Spesielt tydlig ble dette de hjemmelagets trener gav klarsignal for at begge backene deres kunne gå i angrep samtidig. Resterende innbyttere ble nå sendt i oppvarming. Kjetil Ohm var lett i steget og Jokke Frøland ristet av scoringsabstinens. Etter 71 minutter skulle det skje. Det åpnet seg en enorm kontringsmulighet og Morten ble sendt alene med keeper. Etter å ha fått noen sekunder på å vrake tankene om alle avslutninger nevnt i "Kama Sutra" og "Hvordan bli tryllekunstner" ble ballen resolutt satt i retning midt på keeper. MIDT. PÅ. KEEPER.
Ballen gikk mellom keeperens fot og hånd, og videre inn i nettet. 0-1!

Dessverre kom utligningen litt for kjapt fra hjemmelaget og deres toppscorer. Han ekspiderte et innlegg fra vår høyreside inn via tverliggeren. 1-1 etter 78 minutter.

Så skulle det skje. "Som i 1963"? Vel, det får bli bergenserene sine ord. Jeg kommer aldri til å ha det samme forholdet til en treningskamp mot 2`er-laget vårt etter sommerens duell. Harald Frøyland hadde satt opp Kjetil Ohm som venstrekant for 2`er-laget. Per Ivar Innvær hadde satt opp undertegnede som høyreback. Jeg har aldri løpt så fort siden jeg stjal Bugg på butikken i Isvik som 10-åring. Referansen til butikken i Isvik er treffende nok til at Kjetil Ohm løp i fra selveste Kiwi-Tommy i Avaldsnesforsvaret før han satte inn 1-2 i det 84. minutt. En fantastisk scoring fra en hedersmann av et hurtigtog. 

Kiwi-Tommy spør ikke lenger Kjetil om han vil ha kvitteringen. Han ber om autograf.

Erfaringsmessig sies det at det er ekstra stor sjans for å sleppe inn mål i de første minuttene etter at en selv har scoret. Dessverre skulle dette bli en realitet fredag kveld. Et fyrverkeri av et siste kvarter forløp som et massivt press mot Eirik i målet vårt, men med påfølgende store kontringssjanser for oss. Likevel skulle det ikke gå mer enn 3 minutter før utligninga kom fra hjemmelaget. Et fint gjennomspill gjennom vår venstre side førte til at et hardt og lavt skudd gikk inn. 2-2 på måltavla etter 86 minutter. Vi kan takke Eirik i målet for at de siste 10 minuttene ikke førte til øvrige mål for hjemmelaget. Maken til redninger har vi ikke vært vitne til siden Skjoldar var på Finnås 1. oktober 2006. Assistendommer og tidligere keepertrener i FK Haugesund var, om ikke stum av beundring, lettere sjokkert av det gode keeperarbeidet. En del joviale amerikanske uttrykk ble levert på rekke og rad.

Eirik er ikke redd ballen. Ballen er redd Eirik.

Alt i alt et meget sterkt resultat av Skjoldar/Vats. Vi har nå tatt 4 poeng på 2 kamper, og har således fått en sårt tiltrengt innsprøytning av selvtillit i forkant av det viktige oppgjøret på fredag. Da kommer Haugar til Hatteland Stadion i det som kan bli en avgjørende kamp for den videre nedryksstriden.

Vel møtt klokken 19:00.