Mjølfjell

Geologi

Geologi

Geologi

Den hvite anartosittsteinen dominerer på Mjølfjell. Anartositt er bergsmelte som trengte inn i jordskorpen for 1 milliard år siden. Den størknet og ble omdannet, og fikk den hvite fargen. Anartositten på Mjølfjell er en del av jotundekket som ble dannet under den kaledonske fjellkjededanningen. Frost og vann har sørget for at bergarten har blitt godt oppsprukket, og det er blitt mye steinur. Den hvite steinen er årsaken til navnet Mjølfjell. Anartositt er rik på Aluminium og mangler mineraler og sporstoff som er viktige for plantene. Aluminium regnes som gift for planter(naturhistorisk veibok). Vegetasjonen er derfor preget av planter som klarer seg i næringsfattig jord. Dette er nok også årsak til at det er mye furu på Mjølfjell.

Furu er et treslag som ikke stiller strenge krav til jordsmonn. De spesielle forholdene i jordsmonnet gjør området spesielt sårbar for inngrep. Langs veier, på parkeringsplasser rundt hytter kan vi se mye hvit stein. Det tar lang tid før denne dekkes av mørkere lavarter. Gjengroing av naturlig vegetasjon etter inngrep tar også lang tid. Det kan hjelpe med tildekking av organisk jord og gjødsel. Problemet er da at en får stort innslag an nitrogenelskende planter som ikke hører hjemme på Mjølfjell. Det blir rett og slett for grønt i forhold til den omkringliggende lyngvegetasjonen.

Beveger vi oss øst for Ljosandalen og forbi ungdomsherberget mot Slondalen eller Upsetdalen endrer bergartene karakter. Her er det mer næring i bergrunnen og vegetasjonen er mer rik og frodig. Mot Upsete er det innslag av fyllitt. Denne forvitrer lett og gir god jord.

Videre skal vi ikke unngå å legge merke til dødisgroper og esker som ligger langs dalen mellom Ungdomsherberget og Hella. Esker er dannet ved at elver under isen satte av løsmasser. Disse løsmassene danner en rygg (eske). Isblokker som lå igjen under morenemassene smeltet etter hvert bort. Det dannet seg groper som vi nå kan se som små dammer eller tjern. Vi kaller disse for dødisgroper. 

Til slutt kan vi nevne den store bresjøen(Grånosivannet) som dekket store arealer mot Stordalen og Vassetdalen. Vi kan fremdeles se strandlinjen på ca. 1080m høyde. Utløpet har vært ved østenden av Vassetvannet hvor det har fosset ned mot Flåm. Det må ha vært en bre mot Rjoanddalen som har demmet opp for vannet.

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift