Mjølfjell

Planteliv (under utvikling)

Planteliv (under utvikling)

Planteliv

]Mye av Mj�lfjellomr�det er preget av n�ringsfattig jordsmonn. Dette skyldes at anartositt er en dominerende bergart. I disse omr�dene er det mye furuskog. Furutr�r klarer seg bra i relativt karrig jordsmonn. Sammen med furuskogen finner vi r�sslyng, hvitlyng, perlevintergr�nn, krekling, bl�b�r og tytteb�r. Gressarten bl�topp er ogs� typisk for Mj�lfjell. Furuskogen p� Mj�lfjell ligger h�yt i forhold til andre furuskoger i Hordaland.



Furutr�r i ulike faser. 760 moh. Legg merke til at bj�rken er sm�vokst og buskaktig. Furuen klarer seg bedre i det skrinne jordsmonnet. Den har ogs� mer styrke til � st� i mot sn�ens tyngde, men den krever litt h�yere sommertemperatur enn bj�rken. Derfor er det allikevel bj�rken som dominerer ved skoggrensen mot h�yfjellet.

Beveger vi oss mot Slondalen og Upsetedalen har vegetasjonen en helt annen karakter. Her er jordsmonnet mer n�ringsrikt med mer mineralrike bergarter. Her dominerer urterik l�vskog av hovedsakelig bj�rk. En god del tyrihjelm indikerer godt jordsmonn. Det er ikke uten grunn at st�lene ble anlagt i disse omr�dene for her er det rikelig med frodig beite. Upsetedalen og Slondalen utgj�r et viktig kulturlandskapsomr�de. Uten beiting av husdyr ville bj�rkeskogen st�tt tett. 



Tyrihjelm i Upsetedalen indikerer god jord



Se n�ye p� bildet. Sm� bj�rk kommer opp tett i tett. Om 10-20 �r er det tett skog her. Fra Vieren.



H�yt beitetrykk rundt st�lene i Slondalen har hindret gjengroing i skr�ningene bak og flatene rundt vannet. Bj�rkeskogen vil etablere seg hurtig om beitetrykket reduseres.

De ulike vegetasjonssonene mot h�yfjellet
Furuskogen vokser opp mot 750 moh. H�yere oppe st�r tr�rne mer sprett og forsvinner ved 800-900 moh. Bj�rken overtar etter hvert som furuen forsvinner. Bj�rken er ofte krokete og flattrykt. Dette kommer mye av kreftene fra de store sn�mengdene om vinteren. Ved 900-1000 moh(h�yest i solhellingene) m� ogs� bj�rken gi tapt. 

Over skoggrensen finner vi en del s�lvvier og dvergbj�rk. Deretter kommer vi inn i en mellomalpine sone der vegetasjonen varierer etter hvor mye sn� det ligger i terrenget.

I rabbene er det lite sn�. Plantene m� her v�re tilpasset mye kulde og vindslitasje om vinteren. Om sommeren kan det v�re t�rt. Her finner vi ofte krekling(krekeb�r) og ulike typer reinlav. I sn�leiene der sn�en er dyp og ligger lenge er det lunt og godt om vinteren. Temperaturen g�r sjeldent under 0 grader . Mus�re er et typisk eksempel her. Utfordringene for disse plantene er f�rst og fremst den korte vekstperioden. Derfor har plantene tilpasninger ved � gj�re unna vekst og modning av fr� i l�pet av f� uker om sommeren. Noen fjellplanter har ferdig anlagte knopper og er i gang med en gang sn�en forsvinner. H�yere opp blir vegetasjonen mer usammenhengende, og jordmassene blir mer ustabile. Til slutt er det stort sett bare stein, sn� og is p� de h�yeste omr�dene over ca. 1400 moh.



Dvergbj�rken kan ofte danne tett kratt opp mot h�yfjellet. I omr�dene rundt Mj�lfjell vokser den mer spredt.



Mus�re ligger som et gr�nt teppe i sn�leiene. Noen kaller den Norges minste tre. Men mus�re er en delvis underjordisk dvergbusk. Moselyng, greplyng og polarvier har samme voksem�te som mus�re.



Issoleie trives best mellom stein og grus og der det er rikelig med smeltevann. Denne planten er sv�rt hardf�r og klarer seg h�yt til fjells.

Skogbranner p� Mj�lfjell
Gnister fra togene var �rsak til flere branner langs Raundalen sommeren 2008. Heldigvis f�rte ikke dette til de store lyng- og skogbrannene selv om det var dramatisk nok. Ved starten av 1980-tallet for�rsaket antagelig gnister fra et tog skogbrann ovenfor jernbanen ved Hella. Vi kan fremdeles se skadene i skogen. 
N�r sn�en forsvinner og det visne gresset fra forrige sommer t�rker kan det lett oppst� branner. Sammen med t�rr lyng kan det brenne godt. 



Gammel d�d furustamme viser at det har v�rt skogbrann ved Ljosanbotn. Kanskje p� 1800-tallet eller tidlig 1900?

Har skoggrensen endret seg?
H�yere temperatur betyr h�yere skoggrense. Hvor h�yt vil skogen g�? Det er selvsagt avhengig av klimautviklingen. Vi vet at det en gang var furuskog p� Hardangervidda. Vi ser at det dukker opp en del sm�furu i den �verste delen av skogbeltet p� Mj�lfjell. Det tyder p� at furuskogen er p� vei oppover.



Dette fotografiet er tatt rundt 1960. Legg merke til hvor lite bj�rk det er mellom furutr�rne. Kanskje dette skyldes hogst av vedskog? Her kan sikkert folk som har hatt tilknytning til Mj�lfjell over lengre tid gi et svar. Vi kan sammenligne det med bildet under(Normann foto).



Vi ser at bj�rkeskogen har steget mot Kleivafjellet(se bildet ovenfor).



En liten furu kommer opp i 1100 m h�yde ved Kvelven p� vei mot Grindaflethytta. Vil den klare seg eller gi tapt mot naturkreftene? Den har forel�pig god vekst. Kanskje det blir furuskog her i fremtiden?

Vil granen komme?
Langs hele Raundalen er det plantet rikelig med gran. Gran er ogs� plantet p� Mj�lfjell i sm� bestander. De �verste bestandene er ved krysset mellom Upsetedalen og Slondalen. Noen steder har den god vekst. Disse bestandene har etter hvert startet � spre fr� utover. Her og der dukker det opp sm� granplanter i bj�rkeskogen. Forel�pig er spredingen beskjeden. N�r de sm� granplantene etter hvert klarer � vokse seg st�rre enn bj�rken vil disse ogs� kunne spre fr� rundt seg. Vi m� derfor regne med at spredningen av gran vil �ke fremover. Det er grunn til � tro at granen blir et vanlig tre ogs� p� Mj�lfjell hvis vi tenker oss et perspektiv p� over 100 �r. Furuen vil nok fremdeles klare seg bra der jordsmonnet er fattig.



Et lite grantre har sl�tt rot i 1000 m h�yde mellom s�lvvier og blokkeb�r ved Kleivafjell. Er det granen som etter hvert vil dominere deler av fjellsidene p� Mj�lfjell?

SKrevet av Even Nord�

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift